“Vi ser et rush av økte grenseverdier, og det bekymrer oss”, sier Gunstein Instefjord, fagdirektør i Mat og handel i Forbrukerrådet. I følge NRK har norske myndigheter økt grenseverdiene av giftrester i importert mat to ganger i 2012, hovedsakelig i korn, frukt, bær og grønnsaker. Grensen er blitt økt for totalt 29 stoffer, i tillegg til at tre nye stoffer er blitt tillatt.

Under halvparten av disse stoffene er tillatt å bruke i norsk matproduksjon. Vi vet ennå altfor lite om kombinasjonseffektene av de mange kjemikaliene vi utsettes for, og bør heller stramme inn regelverket framfor å tillate mer gift, sier Tone Granaas i Grønn Hverdag.

I følge Øikos (Økologisk Norge) sprøytes for eksempel norske epler med gift gjennomsnittlig syv ganger på en sesong, mens jordbær og gulrøtter sprøytes seks ganger. Bruk av sprøytemidler gjenspeiler innholdet av sprøytemiddelrester i mat. I følge artikkelen til Øikos ble det i konvensjonell frukt og grønt funnet rester i over halvparten av alle prøver.  Det er regler for hvor mye sprøytemiddelrester som er tillatt i mat, men disse grenseverdiene er omdiskuterte. I en rapport fra den amerikanske presidentens kreftpanel kritiseres grenseverdiene av helsefagfolk å være både utilstrekkelig og svært påvirket av industrien i. Grenseverdiene tar utgangspunkt i enkeltstoffers effekt på helsen din, men tar ikke hensyn til i hvilken grad inntak av flere ulike stoffer påvirker helsen (den såkalte cocktail-effekten). Det er fremdeles behov for mer forskning for å få bredere kunnskap om hvordan for eksempel sprøytemidler påvirker helsen din.

Det de fleste ikke vet er at giftstoffer og frie radikaler dannes når maten overstiger en viss temperatur. Når maten varmes opp skjer det en kjemisk reaksjon som kalles Mailard reaksjonen. Denne reaksjonen gjør at stoffene binder seg til hverandre og danner nye stoffer som er vanskelig for kroppen din å bryte ned, og som igjen fører til at giftstoffer akkumuleres i kroppen. Det kan igjen føre til alvorlige helseproblemer som allergier, alzheimers, artittt og diabetes. Maillard reaksjonen brukes mye i matindustrien for å få maten til å smake bedre og maten må inneholde sukker/stivelse, aminosyrer og bli tilført varme for at reaksjonen skal skje. Reaksjonen kan skade cellestrukturen i kroppen din. 

Vi knapt kan leve et «normalt» liv uten å få i oss stadig mer miljøgifter, enten vi velger grønt, kjøtt eller fisk på menyen. Det beste vi kan gjøre er å skaffe oss mest mulig kunnskap, slik at inntaket av toksiner begrenses mest mulig, og videre sørge for daglig tilskudd av avgiftende ernæring, særlig i form av hel, grønn råkost. 

Det har vært hevdet at dyrking av alger for menneskelig ernæringsformål også medfører risiko for opptak av toksiner. En bred, fersk undersølelse av Chlorella og Spirulina, som begge dyrkes i rent ferskvann, viser imidlertid langt lavere nivåer av toksiner enn i noe frukt og grønt som vi daglig kjøper i matbutikkene.