Bare hel, naturlig næring - som deler evolusjonshistorie med vår egen kropp - gir sunnhetseffekt!

Bare hel, naturlig næring - som deler evolusjonshistorie med vår egen kropp - gir sunnhetseffekt!

Vi deler 40% av våre gener med påskeliljer..

Vår kropp er fysisk sett et univers av trillioner celler og bakterier, som hver har sitt eget, genetiske arvemateriale, sporbart milliarder år tilbake, før det kun fantes trilobitter, enkle planter og organismer på vår planet. Blant disse var Chlorella, som antas være en av de aller tidligste «eukariote» celler (med cellekjerne).  Etter hvert som de ulike formene for liv organiserte seg i stadig mer avanserte og komplekse arter, i ustoppelige kamp for tilpasning og overlevelse, ble de beste reseptene for biologisk tilpasning overført til nye slekter og arter.

Derfor bærer også mennesket i seg gener som det bokstavelig talt, i større eller mindre grad, deler med alt annet liv, fra bakterier til planter, fisk, og alle andre dyr. Det er således et dokumentert faktum at 40% av vårt «genom» er det samme som for påskeliljer..

Fordi all evolusjon har overlevelse som prioritet (etter reproduksjon), er beskyttelse mot sykdom (immunforsvar) en iboende strategi for alt liv. Helse består således av tre fitness faktorer; arv, ernæring og fysisk vedlikehold. Mens arv hittil har vært skjebnebestemt, og fysisk vedlikehold viljebestemt, domineres ernæring/ medisin fortsatt av "sannheter" med begrenset varighet.

Dersom all hel, levende mat har en evolusjonshistorikk med kontinuerlig optimalisering av eget immunforsvar, som er tilpasset vår metabolisme, hva kan vi lære av dette til fremme av egen helse? Helsedirektoratet viser til at uttrekk av isolerte antioksidanter, eller øvrige virkestoffer fra naturlig næring, faktisk har negativ effekt, når de separeres fra sin opprinnelse, enten syntetisert eller konsentrert. Som om våre celler ikke gjenkjenner, eller makter å gjøre nytte av dem i isolert form. Massiv forskning viser at dette stresser kroppen, og bidrar til kortere levetid.

Selv om sollys er livsviktig for er rekke av kroppens metabolske prosesser, kan det – som alle vet – også øke risikoen for hudkreft. Men planter må også beskytte seg mot skadelig UV-stråling, fordi de omdanner sin energi direkte fra sollys. Særlig gjelder dette marine vekster som vokser i solrike, tropiske strøk. Disse aminosyre-lignende stoffene (MMAer), virker som «mikrobial» beskyttelse mot mutasjon og skader fra frie radikaler via UV-stråling.  Både Chlorella og Spirulina er rik på MMAer. Dette er forklaringen på at mange brukere av disse matsupplementene erfarer økt soltoleranse, uten bruk av solkrem. Imidlertid er det viktig å prøve seg fram, fordi noen reagerer negativt på sollys i kombinasjon med slike tilskudd, hvis de kun er brukt kun kort tid. Syntetisert MMA (Gradusol) forlydes introdusert som solbeskyttelse, uten behov for utvortes smøring, om kort tid.

Solkremer har blitt sterkt kritisert, både fordi de inneholder en rekke skadelige stoffer, og fordi de hemmer kroppens opptak av vitaminer, og reduserer livsviktige effekter av sollys på vår metabolisme. Således hevder uavhengig forskning at helsegevinsten av soling langt overgår risikoen for skadelige effekter, selv om det åpenbart er store, individuelle forskjeller.

Et annet eksempel på slik forsvarstilpasning finner man hos Spirulina, den blågrønne matalgen, med slektskap til de algene som kan blomstre i store mengder i stillestående ferskvann, eller sjøvann med lavt saltinnhold, på sommertid. De «blomstrer», når det har blitt så trangt at de begynner å produsere giftstoffet (BMAA) i selvforsvar. Dette stoffet har vært studert som mulig grunn til lidelser som Alzheimer og ALS, fordi man finner uforholdsmessig mange rammede blant folk som bor nær slike områder med stor algeoppblomstring. Den mest virkningsfulle antagonist mot ALS til nå er imidlerti en aminosyre, som heter L-Serin. Påfallende nok finnes det rikelig av denne nettopp i Spirulina.  Naturen  har med andre ord bidratt til at denne algen har utviklet sitt eget forsvar mot den giften som algeblomstring produserer. Det er derfor ikke tilfeldig av Spirulina (platensis) dyrkes til menneskeføde. Selv om den kultiveres under strengt kontrollerte forhold, og høstes lenge før mengden blir tett nok til å «blomstre».