Europeiske forskere krever strakstiltak mot jodmangel

Europeiske forskere krever strakstiltak mot jodmangel

Halvparten av alle nyfødte står i fare for redusert utvikling av hjernen, og nå går ekspertene sammen og signerer et opprop med krav om tiltak.

Lav IQ, dårligere språkutvikling, adferdsproblem og redusert finmotorikk kan være noen av de alvorlege følgene av jodmangel hos nyfødte. Når mor får i seg for lite jod før og under svangerskapet, får ikke fosteret tilstrekkelig jod til at hjernen utvikler seg som han skal.

Nå signerer 27 eksperter fra ulike europeiske land et felles opprop der de ber helsemyndighetene ta grep og sikre at europeiske mødre og barn får i seg nok av dette viktige grunnstoffet.

U-land på jod

Mange land tilsetter jod til salt for å hindre jodmangel, men i de fleste europeiske landa er det frivillig å gjøre dette. I Norge blir det bare tilsett jod i en type bordsalt, og bare i små mengder. Forsking tyder på at jod virker best dersom en får det i seg gjennom maten, og ikke gjennom kosttilskudd.

Nettverket av jod-forskere mener derfor at en må tilsette jod i salt som blir brukt i mastindustrien.

– Vi tenker at vi bur i et I-land og får nok mat og alt vi treng av næringsstoff, men i denne sammenhengen er det vi som henger etter. På verdensbasis er det anerkjent å bruke jodifisering av salt som metode, og det er vellykket de fleste steder.

Det seier seniorforsker Lisbeth Dahl ved Havforskningsinstituttet. Hun er Norge sin nasjonale kontakt inn i Iodine Global Network.

 

50 prosent har jodmangel

– Det store problemet er at mor har så lite jod i kroppen at barna kan lide under det. Når vi som forsker på jod i Europa nå holder sammen forskingningen vår, ser vi en svært alvorlig trend. Vi frykter at halvparten av alle nyfødte i Europa ikke vil utvikle seg like godt som de ellers ville ha gjort, på grunn av jodmangel, seier Dahl.

I det norske kostholdet er det særlig hvitfisk, melk og melkeprodukter som gir oss jod, men vi spiser ikke nok av disse matvarene til å dekke det vi trenger.

– Vi kan jo si at alle må spise mer fisk og drikke mer melk, men en skal spise betydelige mengder for at dette skal være dine eneste jod-kilde. Vi veit jo at ikke alle et fisk, og ikke alle drikker melk, og det må vi bare ta inn over oss. Det beste kortet vårt er saltjodering, for salt er veldig universelt, seier Dahl.

Det haster å få på plass tiltak

Det norske ernæringsrådet ga i 2016 ut ein rapport der de foreslo nettopp å tilsette mer jod i bordsalt og jodifisere deler av saltet som blir brukt i matproduksjon. Vitskapskomitéen har derfor nylig sett i gong eit arbeid med å vurdere dette.

– Systema er tungrodde. Det er positivt at helsemyndighetene er mer oppmerksomme nå enn før, men tidsperspektivet er litt for langt. Det er viktig at en setter i gang med tiltak fort, for det er så mange unge kvinner som har for lavt jod inntak, og dette er ei veldig viktig og sårbar tid i livet, seier Dahl.

Kilde: Forskning.no

Våre Torskeprotein produkter med marint kollagen har naturlig høyt innhold av Jod, som er et mineral som bidrar til normal produksjon av skjoldbruskhormoner i tillegg til skjoldbruskkjertelens optimale funksjon. Disse hormonene er viktige for stoffskifte.



Fakta om jod

  • Fisk er den matvaren som inneholder mest jod.
  • Melk og meieriprodukt er den viktitigste kilden til jod i norsk kosthold siden folk spiser mye av dette.
  • Grunnen til at det er jod i melk er at kraftfôret til kyrne har tilsett jod.
  • Andre matvarer som brød og kornvarer, kjøtt og kjøttprodukt, egg, frukt og grønnsaker samt jodberiket bordsalt bidrar til sammen med om lag 20 prosent av jod inntaket.
  • Jod er nødvendig for at kroppen skal lage thyroid-hormona T3 og T4. Desse blir laga i skjoldbruskkjertelen, og regulerer stoffskiftet gjennom heile livet.
  • T3 og T4 er sentrale for utviklinga av nervesystemet i fosterlivet.