Selvfornøyelse: gi plass til deg selv
Gi deg selv tillatelse til å prioritere deg selv med denne guiden til selvfornøyelse. E-boken byr på ideer til trivsel, hobbyer og aktiviteter som gir deg energi og glede i en travel hverdag.
Få din e-bok nå

Skal du få en urostomi?

Velvære
Velvære
31/05/2024

Skal du få en urostomi?

Velvære
Velvære
31/05/2024
En urostomi blir nødvendig hvis du ikke kan urinere på normal måte, for eksempel på grunn av sykdommer, dysfunksjoner eller lignende som kompliserer urinutskillelsen. Ved en urostomi skapes det en alternativ måte å kvitte seg med urinen på, og det finnes flere metoder for å lage en urostomi. Hvordan urostomien skal lages avhenger delvis av hvilken type urostomi det er behov for. Her spiller årsaken til urostomien også en rolle. Er det behov for en inkontinent urostomi, lages det en stomi på siden av magen, hvor urinen kontinuerlig strømmer ut i en tilkoblet stomipose. Er det derimot behov for en kontinent stomi, konstrueres det en blære under huden, hvor urinen tømmes ved hjelp av et kateter. Vil du vite mer om urostomier, de forskjellige typene, og de ulike måtene de lages på, kan du med fordel lese videre her. Avslutningsvis finner du også gode råd om hvem du kan kontakte hvis du har flere spørsmål om urostomi.

Hva er en urostomi?

Hvis du skal få en  urostomi, betyr det at du har behov for å lede urinen fra nyrene på en alternativ måte, som oftest utenom både blæren og urinrøret. Det finnes to typer urostomi. Den ene typen er en kontinent urostomi, hvor urinen samles i en konstruert blære under huden. Denne blæren tømmes ved hjelp av et kateter. Den andre typen er en inkontinent urostomi. Her strømmer urinen fra nyrene ut gjennom en åpning i magen og samles i en stomipose som festes ved mageåpningen. Inkontinent urostomi kalles også Brickerblære eller Brickeravledning, og denne typen er den vanligste urostomien.

Hvordan lages en urostomi?

Som indikert er den vanligste kirurgiske metoden for urinavledning Brickerblæren, som er en inkontinent urostomi. Brickerblæren konstrueres ved å isolere et stykke av tynntarmen, som urinlederne sys inn i og føres ut gjennom bukveggen i magen som en stomi. Stomien er normalt 2-3 cm lang og plasseres typisk på høyre side av magen. Ved denne typen urostomi fjernes som regel urinblæren, noe som gir et operasjonssnitt på magen i tillegg til stomien. Skal du derimot ha en kontinent urostomi, er det vanligvis to metoder for å lage en slik urostomi. Den ene metoden heter Mitrofanoff, hvor blindtarmen brukes til å lage en forbindelse mellom urinblæren og huden på enten magen eller navlen, hvor urinen tømmes via et kateter. Den andre metoden heter Kocks reservoar, hvor et reservoar konstrueres av tarmen inne i bukveggen, som også må tømmes ved hjelp av et kateter.

Hva kan forårsake en urostomi?

Det er flere problemstillinger som kan forårsake at en urostomi blir nødvendig. Den vanligste årsaken er kreft i urinblæren, som typisk påvirker blæremuskelen negativt. Andre årsaker kan være medfødte misdannelser, nevrogene dysfunksjoner (skadet eller påvirket nerveforsyning til urinblæren), skader, nevrologiske sykdommer (f.eks. multippel sklerose) samt stråleskader.

Har du spørsmål vedrørende din urostomi?

Hvis du skal få anlagt en urostomi, kan det være mange spørsmål som dukker opp, og det er ikke alltid lett å huske dem alle når du er i samtale med legen din eller på sykehuset. Derfor har Coloplast utviklet konseptet Coloplast Assistanse, som du kan benytte deg av når spørsmål etter hvert dukker opp. Hos Coloplast Assistanse sitter erfarne og profesjonelle sykepleiere klare til å besvare de spørsmålene du måtte ha. De står også klare med veiledning og gode råd, hvis det er det du søker. Du kan gratis kontakte dem telefonisk alle hverdager fra kl. 9:00-16:00. I tillegg har du mulighet for å sende dem en e-post eller fylle ut deres kontaktskjema når som helst på dagen, alle ukedager.
Helse uten press: Slik blir det en naturlig del av livet
Finn balansen mellom helse, trivsel og livsglede – uten stress og dårlig samvittighet
Velvære
Velvære
Helse
Livsstil
Mental Helse
Trening
Velvære
4 min
Helse trenger ikke å handle om regler, press og prestasjon. Med små justeringer og et mer avslappet forhold kan du gjøre sunne vaner til en naturlig del av hverdagen – på dine egne premisser.
Johan Pettersen
Johan
Pettersen
Mer bevegelse i hverdagen – uten å melde seg inn på et treningssenter
Små endringer i hverdagen kan gi stor effekt for både kropp og humør
Velvære
Velvære
Hverdagsaktivitet
Trening
Helse
Livsstil
Motivasjon
2 min
Du trenger verken treningssenter eller avansert utstyr for å få mer bevegelse i livet. Med enkle grep kan du bruke hjemmet, naturen og daglige rutiner til å bli mer aktiv – på en måte som passer deg og din hverdag.
Jakob Strøm
Jakob
Strøm
Små ritualer, stor virkning: Skap trygghet og glede i ventetiden
Små handlinger kan gjøre ventetiden lettere og mer meningsfull
Velvære
Velvære
Mental Helse
Livsmestring
Hverdagsglede
Mindfulness
Selvutvikling
6 min
Ventetid trenger ikke være tomme dager fylt av uro. Med enkle ritualer kan du skape ro, trygghet og glede mens du venter – enten det handler om store livsendringer eller små hverdagsøyeblikk.
Willy Karlsen
Willy
Karlsen
Lag en realistisk hjemmetreningsrutine som varer over tid
Finn balansen mellom motivasjon og realisme for å skape en treningsrutine som varer.
Vaner
Vaner
Hjemmetrening
Trening
Livsstil
Motivasjon
Helse
7 min
Hjemmetrening trenger ikke være et skippertak. Med en realistisk plan, riktig motivasjon og litt fleksibilitet kan du bygge en rutine som passer inn i hverdagen – og som du faktisk klarer å holde over tid.
Andrea Rønning
Andrea
Rønning